Noen mener...

Jeg er glad for å kunne poste et innlegg skrevet av min nydelige søster Tuva Linn. Innlegget kan du også lese på hennes blogg Ordinary Things.






Noen mener...

...at det bor noe godt i alle, bare man leter godt nok. Min erfaring er det motsatte. Graver man dypt nok, finner man bare dritt. Jeg trenger ikke gå lenger enn til meg selv for å se det. Egoismen kan se fin ut om man pynter på den og snakker pent om den, men presser man den opp i et hjørne kommer dens mørke sider frem!

Dette er min oppdagelse, en skremmende sannhet. En mann jeg kjenner, som er gjennomtrengende god, lyste på meg med en spesiell lommelykt. En lommelykt som lyste gjennom meg. De mørke flekkene ble avslørt. Hans genuine godhet og renhet avslørte meg. Men denne mannen avskydde meg ikke, han dømte meg ikke! Han strakk derimot ut en hånd og smilte til meg. Det var da jeg skjønte at det var best å kapitulere. Øynene hans, som så hjertet mitt, sa at det kommer til å gå bra. De sa at jeg skulle få slippe å pynte på meg selv, for når han fikk forme meg skulle hans vesen etter hvert bli synlig i meg. Fra da av har jeg stadig måtte kapitulere, for noe i meg vil så gjerne få det til på egenhånd. Men det nytter ikke, for det er bare en som er god. Bare han kan gjøre denne verden til en god plass å være, om bare flere hadde kapitulert. Det er enda mulig, men fort deg, hans utsrakte hånd vil ikke alltid være utstrakt!