Årsaken til at vedkommende valgte å snakke med akkurat meg er på grunn av en periode i mitt liv som jeg ikke er særlig stolt av. En tid på avstand fra Gud. En tid hvor jeg prøvde ut mye forskjellig. Og gjorde mange feiltrinn.
Noen av disse opplevelsene har jeg delt med ganske mange. Andre har jeg delt med ytterst få. Og slik tror jeg det skal være. Man skal ikke brette ut om hva som helst til hvem som helst. Men til noen man har tillit til.
Denne personen fikk nettopp en tillit til å åpne opp for meg på grunn av mine tidligere feiltrinn. Fordi vedkommende regnet med at jeg ville vise forståelse.
Det står om Jesus at han ble prøvd i alle ting i likhet med oss. Men likevel uten å synde. Og er det ikke nettopp på grunn av dette, at han har prøvd å være menneske, at han kan forstå oss fullt ut, og gi oss den rette hjelp? Når vi blir prøvd i å ha det vondt, trø feil eller bli såret, kan vi lettere forstå andre og bringe hjelp.
Har ikke Gud lovet å vende det onde til noe godt? Flere ganger har jeg sukket til Gud om at Han må vende det dumme jeg har gjort til noe godt for andre. At jeg må få lov til å hjelpe noen andre. Når jeg nesten ikke kan tilgi meg selv, og prøver å ikke tenke på mine feiltrinn i livet, har Gud tanker til noe godt. For meg og for andre. Og jeg er så takknemlig for at jeg har fått smake litt av det.
Når du går gjennom vanskelige ting, tror jeg du skal få oppleve at du senere kan trøste andre. Når du trår feil, tror jeg du kan få hjelpe og støtte andre. For Gud er det mulig å vende det vonde til noe godt. Til å vise oss omsorg, trøst og tilgivelse. For at vi skal kunne trøste andre med den trøst vi selv er blitt trøstet med.
Jeg ønsker ikke å se så mørkt på at jeg ikke er perfekt. At livet mitt til tider er tungt. At jeg går gjennom vanskelige og uforståelige ting noen ganger. For Gud vender det vonde til noe godt! Og noen ganger blir det også til noe godt for andre enn meg selv..
Å, Maria...!! Jeg er målløs, har nesten ikke ord...men nå skal jeg fortelle deg noe. Sitter her i kveld og kladder et innlegg. Som omhandler nettopp dette å trø feil - og det å bli prøvet. Jeg har stått fast i innlegget mange ganger, syns det har vært vanskelig å formulere meg, vanskelig å skrive...så ba jeg Gud om hjelp - ba om noen ord som kunne gi meg noen tanker videre. Og her er jeg - og leser ditt innlegg - og kjenner bare at "ja, her var det Gud ville jeg skulle lese" - for her fikk jeg nå inspirasjon, men også bekreftelsen jeg trengte....Å, dette blir vanskelig å forklare - men det du skriver i dette innlegget ble bare så utrolig sterkt og bra for meg og jeg må bare takke deg for at du delte - og takk for at du er så ærlig, åpen og tøff. Jeg har all respekt og syns du er virkelig en fantastisk jente med et vakkert, vakkert hjerte. Takk for at du snakket med dette mennesket og for dine lyttende ører. Gud bruker deg - på mange måter, det skal du vite - og du skal forsatt bli brukt til å hjelpe mennesker til forløsning og forsoning. Takk Maria - må du ha en nydelig start på en ny uke. Mange klemmer fra meg til deg
SvarSlettJeg er jo helt fjern...glemmer nemlig å si at de ordene du har helt på slutten her, var det som inspirerte meg til å begynne å skrive det innlegget jeg nå skriver...og det var jo litt vesentlig å få sagt, da ;)
Slettå godta at Gud ønsker å bruke våre svakheter og feilskjær til noe godt, kan være vanskelig... for det krever at vi er villige til å være åpne om dem når Gud minner oss om det. Vi liker ikke å være svake, men i vår svakhet er Han sterk. Og vi vet jo at i de stundene og de tingene får vi ett dypere innblikk i og forståelse av nåden.
SvarSlettFlott at du våger å være åpen om disse tingene og tidene når du kjenner deg ledet til det. Det åpner dører inn til menneskers hjerter, samtidig som du har har erfaring og visdom som vil hjelpe andre. Gud bruker også de ting og tider vi skammer oss litt over til noe godt.
Modig og god du!
Velsigna god uke til deg og dine :)
Takk for at du er åpen, det rører ved hjertet mitt. Så vakre og sanne ord. Smerten i livet er noen ganger så uforståelig, men jeg kjenner meg igjen i at det er lettere å takle når det jeg lærer kan hjelpe andre. Gud har satt oss sammen her for at vi skal støtte og trøste hverandre. Du gjør begge deler i denne nydelige bloggen. Stor klem
SvarSlettAh, JA! Så fint og så sant, Maria. På søndagsmøtet i går lese vi i hebreerne 2 om at "Fordi Jesus selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet" (v.18), og det er så sant. Til og med våre fall og nedturer kan være til hjelp. Takk for at du delte dette:)
SvarSlettVeldig bra skrevet Maria! Takk for at du deler på den måten du gjør, og at du sier det jeg tror Jesus ville sagt! Og takk for oppmuntring ang boka. Det hjelper veldig i en skriveprosess som kan gå opp og ned. Mest av alt synes jeg det er en stor œre å få gjøre det, og jeg håper Gud kan bruke det jeg har lœrt, og de stegene jeg har gått - noe riktige, noen feil - til å hjelpe og lœre andre noe :)
SvarSlettHåper du har fine dager, og nyter velsignelser!
Klem, Ida
Jeg tror den vanskeligste leksen for meg har vært å ydmyke meg og erkjenne at jeg ikke er perfekt. Det er så lett å følge ønsket om å være perfekt i andres øyne. Jeg har tapt mye på å følge det ønsket, men takk og lov for at Gud lærer sine barn. "lær av meg(sa Jesus), for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet". Takk for ærlige og oppmuntrende ord!
SvarSlett