søndag 5. februar 2012

He will carry me

Jeg kan ikke si at jeg har hatt et spesielt tøft liv. For jeg tenker på så mange andre som har det så mye verre enn meg. Som opplever å bli forfulgt for sin tro, som blir rammet av alvorlig sykdom, som lever i stor fattigdom osv..
Men jeg har likevel opplevd å gå gjennom noen "skyggedaler" i livet. Tider da det var mørkt og vanskelig. Og jeg tror alle mennesker opplever å gå igjennom skyggedaler.

En av skyggedalene mine var en periode på 5-6 år hvor jeg hadde veldig lite energi. I 2004 fikk jeg diagnosen M.E. (Kronisk Utmattelsessyndrom) ved Haukeland sykehus etter å ha gått i lang tid med uforklarlig utmattelse.
Den gang var jeg 20 år og nygift og det kjentes som å få en knytteneve i magen. Dette var jo absolutt ikke med i mine planer! Og vi hadde jo akkurat startet på vårt liv sammen..
Jeg leste masse om sykdommen, men det var nedslående lesning. Ingen kunne love meg at jeg noensinne ville bli som før igjen. Noen skrev om at de hadde levd med dette i over 20 år! Og som om ikke dette var nok, så fikk min kjære også en diagnose samme året, for noen plager han hadde slitt med i flere år. Så alt menneskelig håp var igrunnen ute..

Når jeg ser tilbake på de første årene av sykdomsperioden, er det mye som er uklart for meg i dag. Som om alt er litt tåkete. Men noen stikkord er frykt, maktesløshet, tretthet, begrensninger, depressive tanker, ingen tro på en lys framtid. Og så var jeg frustrert over at Gud ikke bare gjorde meg frisk. Med en gang!
Men midt i alt det vonde kjente jeg hvor velsignet jeg var som hadde min mann til å støtte meg og forstå meg. Han slet jo selv med sitt. Og jeg kjente at Gud trøstet. At Han var der. Og at Han sendte mennesker for å trøste meg.

Jeg vil sitere fritt fra profeten Jeremia, som ble veldig personlig for meg i denne vanskelige tiden. Og et personlig løfte til meg. Og om du leser dette, og føler at du er midt i vanskelige tider, i en skyggedal i livet ditt,  kan du sette inn ditt navn der hvor jeg har satt inn mitt. Og høre at Gud sier det til deg.

"Med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor lar jeg min miskunnhet mot deg vare.
Igjen skal jeg bygge deg opp, og du skal bli bygd opp igjen..
Du skal igjen bli prydet med dine tamburiner og gå ut i dansen med de som gleder seg...

For Herren har forløst  Maria  (sett inn eget navn), og løskjøpt henne fra ham som er sterkere enn henne selv.
Derfor skal hun komme og juble.. Hun skal stråle på grunn av Herrens godhet..
Hennes sjel skal være som en vannrik hage, og hun skal ikke lenger lide noen nød.

Så sier Herren: Hold opp med å gråte, tørk tårene fra dine øyne!
Det er håp for din framtid, sier Herren..

Er  Maria  (sett inn eget navn) min dyrebare datter og mitt kjæreste barn?
Så ofte jeg taler imot henne, må jeg tenke på henne med velvilje.
Derfor slår mitt hjerte i medynk med henne, jeg må forbarme meg over henne, lyder ordet fra Herren."

- Fritt fra Jeremia 31


Og til sist denne sangen om hvordan Gud bærer oss gjennom de vanskelige tidene i livet. Jeg er glad for at Han bar meg gjennom sykdomsperioden.


9 kommentarer:

  1. Tårene renner. Denne har jeg "ventet på". Tusen takk for at du delte dette, og for den oppmuntringen det var å lese det. For meg, som for tiden kjenner jeg er litt der du har vært, blomstrer håpet av det du skriver. Jeg vet, som deg, at Han bærer gjennom alt, det er også min erfaring. Og Han gjør det ikke bare en gang, men alltid. Takk, Maria. Nydelig sang også....
    God klem til skjønne deg!

    SvarSlett
  2. Det er nok av skyggedaler vi må igjennom her i livet (og sånn ME-relatert føles det ut som en store dose tåkedaler også:))Det er tider som er bare beintøffe og som føles som mer enn vi kan klare. Da er det godt å ha noen rundt seg som støtter en og elsker uansett.

    Det er så lett å miste håpet om en bedre morgendag når det står på på det verste, men jeg er så glad Gud kommer og taler opmuntring på oppmuntring til oss. Alle Guds løfter vil bli virkelige, og noen ganger må man bare velge å tro det, for alt i omgivelsene taler imot.

    Takk for at du delte, kjenner igjen de tunge periodene og blir oppmuntret av å lese hvordan Gud har forløst deg! Du holder håpets flamme levendes med å dele om Guds godhet og omsorg!

    Gud velsigne deg og dine skjønne søster! Klem fra Cecilie

    SvarSlett
  3. Tusen takk for at du deler. Det er så uendelig godt å lese. Elsker denne bloggen din. Må Gud velsigne deg rikelig du skjønne menneske

    SvarSlett
  4. Sterkt å lese om det du har vært igjennom. Tusen takk for at du vil dele dette med oss. Du har ei gåve i formidle med ord. Så flott at du bruker det til Guds ære ♥ God klem til deg Maria (skulle så ønske eg kunne fått møtt deg på ekte...) Iallefall glad eg kan få "treffe" deg her i blogglandia :)

    SvarSlett
  5. Det er virkelig sant det du sier, vi har det i bunn og grunn godt selv om vi til tider går gjennom tunge perioder. Synest også det er så viktig å ikke fokusere på utfordringene, men på veien ut av de. Og den veien trenger vi ofte hjelp til å se, så takk for at du deler dine erfaringer:)

    Gud velsigne deg!

    Klem Mia

    SvarSlett
  6. Maria, så fint at du skriver så ærlig! Jeg har ikke akkurat hatt ME, men jeg har hatt noen sommere som har vært ganske tunge - og jeg kan si at Gud har bært meg gjennom det også, selv om jeg ikke kjente det der og da. Det blir som den historien med fotsporene i sanden...

    Takk for at du skriver og deler av deg selv!

    SvarSlett
  7. Så fint skrevet, Maria! Takk for at du er så åpen og ærlig! Du er til stor oppmuntring :)

    SvarSlett
  8. Takk for oppmuntrende ord!

    SvarSlett
  9. Takk, vakre, gode datter:) Godt aa lese her vi sitter paa biblioteket i Eilat, Israel. Hug from Mom and dad
    PS. Og millioner tusen takk for at dere har gitt oss muligheten til aa vere her:)

    SvarSlett

Blir glad om du deler dine tanker rundt det jeg skriver!