Tror du Sannheten om deg selv?

Da hopper jeg i det og skriver et meget personlig innlegg her på bloggen. Jeg håper at jeg med min åpenhet, kan være til hjelp for noen andre, men også at jeg kan hjelpe meg selv til å sortere noen av alle tankene som jobber i meg for tiden, og hjelpe meg å bearbeide dem. Kan hende det blir et langt innlegg, heng med om du gidder :)


I natt hadde jeg en drøm som gjorde ganske stort inntrykk på meg..
Jeg var i et rom stappfullt av mennesker. Det var en slags menighet/åndelig sammenheng.En »pastor» pekte ut tilfeldige mennesker som skulle sitere et bibelvers. To- tre stykker ble pekt ut og siterte bibelvers, ikke noe mer enn det. Så pekte «pastoren» plutselig på meg og sa at nå kunne jeg sitere et bibelvers. Jeg ble plutselig så utilpass og stod lenge og sa ingenting mens alle så på meg. Det var en skikkelig ubehagelig og pinlig stemning. Så begynte jeg nølende med å si at det var et fint vers jeg tenkte på men jeg husket det ikke ordrett, men det var noe om frihet. Så rotet jeg noe veldig og blandet to vers sammen hvor Jesus sier at den fred han gir oss, den er ikke den som verden gir og at han har kjøpt oss fri. Fint og sant, men disse menneskene krevde altså at jeg skulle sitere ordrett et bibelvers, og det klarte jeg bare ikke! Så alt sammen ble veldig pinlig. Og jeg oppfattet at alle rundt meg synes at dette klarte jeg ikke. Jeg mislyktes. Og så var drømmen slutt. 


Dagen før denne drømmen, ble jeg utfordret til å gjøre noe jeg vanligvis ikke gjør. Jeg ble spurt om å åpne «bibelgruppen» vi har annenhver uke. Og jeg tror underbevisstheten min jobbet litt med dette i natt kan du si:). 
Har denne måneden holdt på med en bok som omhandler selvtillit, å forstå sine følelser og også noe om underbevissteheten vår og drømmer. En spennende bok som har satt mange tanker i gang hos meg. Tanker som jeg egentlig har jobbet med i flere år.. Har igrunnen aldri før i livet tenkt over at drømmene mine kan fortelle meg noe. Har alltid tatt dem for å være god fantasi. Mannen min husker nesten aldri drømmene sine, men jeg våkner stadig med drømmer friskt i minne. Og etter å ha lest denne boken, har jeg prøvd å tenke litt mer over hva det er jeg drømmer, for kanskje det noen ganger, er noe underbevisstheten min jobber med mens jeg sover? Dette er den andre drømmen jeg har lagt spesielt merke til etter at jeg begynte på boken. Den første drømmen er også veldig personlig, men det kan hende jeg deler den i et senere innlegg. 


Jeg har sett mye av meg selv de siste årene. Jeg har funnet ut at jeg veldig ofte sender negative budskap til meg selv. Som for eksempel : «Nei, det kan du ikke!» «Nei, det har du aldri prøvd før!» «Det blir vel altfor mye for deg!» Disse budskapene, og synet på meg selv, gjør at jeg sjelden utfordrer meg selv, sjelden prøver noe nytt. Jeg har innsett at jeg egentlig burde være min beste støttespiller, at jeg burde ha troen på meg selv! Mannen min har det, han er en fantastisk oppmuntrer og utfordrer. Men viktigst av alt er at Han som skapte meg, har høye tanker om meg og står og heier på meg på sidelinjen. Jeg tror Han ønsker at jeg skal ha den samme troen på meg selv som Han har. Men med så dårlig selvtillit som jeg har, tar det tid å ta Hans mening om meg inn over meg. Men det er godt Han er tålmodig..


Tittelen på innlegget er tittelen på en av de talene som har betydd mest for meg. Den ble holdt av Geir Johannesen i Salem, Kristiansand for snart 10 år siden. Jeg kjøpte talen på cd etterpå og har hørt på den mange ganger siden. Han taler om hvilken sannhet vi tror om oss selv. Den andre mennesker forteller oss? Den vi selv forteller oss? Den fienden forteller oss? Eller Sannheten Skaperen forteller oss? Jeg ser at jeg ofte har trodd på det andre mennesker sier om hvem jeg er. Og også hva min motstander sier.. Så har jeg hjulpet til og sagt det samme til meg selv.. «Du er ingenting, du kan ingenting..» Men jeg vil at Guds sannhet skal få forme meg og mitt selvbilde. Jeg vil si «Alt klarer jeg! - i Ham som gjør meg sterk!» (Fil.4,13) Han sier jo at jeg er underfullt skapt, at jeg har stor verdi, at jeg er elsket på tross av det jeg gjør og ikke på grunn av det jeg gjør! Jeg trenger å la det synke inn. Trenger du også det?


Drømmen min sier meg noe om at jeg er redd for å mislykkes, jeg er redd for hva andre synes om meg, at jeg ikke skal nå opp til deres forventninger. Jeg tror heller ikke at jeg kan noe selv, helst vil jeg nok gjemme meg litt bort, og i alle fall ikke stikke meg fram og si: «Det kan jeg!» Det å bli pekt ut i en stor menneskemengde og skulle si noe frister ikke akkurat. Det at jeg i drømmen ønsket å sitere et vers som sier noe om friheten jeg er kjøpt fri til, sier meg noe om at det er nettopp det jeg lengter etter. Frihet fra andres meninger, frihet fra janteloven, fra frykten for å dumme meg ut, fra selvforakt og underlegenhet. Jeg vil tro på at jeg er noe, jeg kan noe! Og si som Pippi Langstrømpe sier: "Det har jeg ikke prøvd før, så det tror jeg nok jeg skal klare!" :) 


Så i kveld blir en fin anledning til å trosse litt av frykten. Og jeg gleder meg til å utfordre meg selv mer i tiden fremover. Prøve nye ting, strekke grensene mine, og til å erfare at jeg makter alt i Han som gjør meg sterk. 
Kjenner at det gjorde godt å skrive dette, håper det gjør noen godt å lese det også..