Plass til andre..

I løpet av de siste månedene har vi som familie opplevd å ha noen boende gjennom barnevernstjenesten. En i midlertidig fosterhjem i litt over en uke og en annen i avlastningshjem i to uker.
Å være fosterhjem var en opplevelse vi spontant hoppet i, som tok slutt raskere enn vi forventet,  mens det å være avlastningshjem er en ukentlig ordning vanligvis, men i februar var vi det for første gang to uker i strekk.

De siste måneders opplevelser med å ha noen andre boende i huset, med eller uten ekstra behov, har gitt meg en del tanker om å gi plass til andre.
Jeg kjenner på meg selv at det kan være så lettvint og behagelig å bare hygge seg som familie. Egoisme er i grunnen det aller enkleste og mest komfortable. Men har vi plass til andre? Ikke nødvendigvis på permanent basis. For det kan være en for høy pris å betale om man har barn fra før. Men tenker vi på å invitere andre inn i vår hygge, vår kjærlige familie? Og ikke bare de vi liker å være sammen med, de som kan gi oss mye tilbake, men også de som bare krever noe av oss, men ikke gir så mye igjen?

Kanskje kan du, som jeg,  noen ganger tenke at vi ikke har så mye å by på. At det kanskje ikke er så mange som synes det hadde vært fint å besøke oss. For vi kjenner på våre egen utilstrekkelighet. Men for mange er vi en "perfekt famillie"! Noen har kanskje aldri opplevd å være i et hjem hvor man viser at man bryr seg om hverandre, hvor man ikke krangler høylydt hver dag, eller enda verre; øver vold mot hverandre? Noen har kanskje aldri opplevd å bli vist den kjærligheten vi kan vise dem?
Kanskje vi kan bety en utrolig forskjell for noen? Ved å slippe dem til og gi dem plass..

Og jeg er ingen helgen bare så det er sagt; det koster meg å gi plass. Også til mine nærmeste. Hver eneste dag.
Selv har jeg fått oppleve at det er En som har gitt plass til meg. Som har tatt imot meg og vist meg kjærlighet. Og betalt en høy pris for å gi meg den plassen. Et stort offer.

Når Gud er i sentrum tror jeg det er lettere for oss å gi plass til andre. Om vi selv og vårt er i sentrum tror jeg det er vanskeligere.

Gud,
du som har gitt plass
til meg.
Lær meg å ta et skritt til siden
og gi plass til andre.
Til mine nærmeste,
mine små
Og til de du gir meg
som trenger
en plass hos meg.

Her,
i hjertet mitt
ønsker jeg at det skal være plass
til Deg
og til alle dem
Du gir meg.